Mens vi venter på våren


design, hverdagsantrekk, mote, moteoverførti, personligstil, stil, vinter / torsdag, februar 22nd, 2018

Vi skriver 21 februar i dag. Midt i vinteren fremdeles, altså. Allikevel begynner det å bli mange av oss som leter etter de første vårtegnene. Vinteren er vakker når den er på sitt beste. Men når den ikke er det, når det bare er grått og kaldt og naturen ikke gir deg andre valg enn holke eller slaps, ja da røyner det på for de fleste av oss.

Ikke minst for én som liker å variere skotøyet med mer enn tre par. Med 7 grader minus er det temmelig uaktuelt med stiletter… Med hodeplagg kan man derimot ha det riktig gøy med. En urban er avgjort ikke det første man tenker på når gradestokken synker, men etter 6-7 uker med samme vær begynner i hvert fall jeg å gå så lei av de samme vanene at kreativiteten må tas skikkelig i bruk. Dermed ble det turban sammen gull og glam i går. Dét og en lunch-kaffe med en venninne var viktige ingredienser for å få meg igjennom den grå grauten som omgav oss.

I dag smilte imidlertid solen til oss igjen. Hvilken lykke! Minusgradene hadde allikevel ikke sluppet grepet nevneverdig, så ull og hodeplagg var like viktig. Heldigvis har jeg spart på en masse slikt, så jeg kan variere etter humør. Denne lua er min datters, mens pelskragen(e) er fra tiden med mitt eget merke.

Skjørtet kan brukes hele året, avhengig av hva det settes sammen med. Det samme gjelder genseren. Ulltoppen eller strømpene under er det ingen som ser…. Kåpen med kokon-fasong er redningen når ingenting annet som passer. Slike travere er viktige i en garderobe. En god miks av ytterplagg med store personligheter og dem som passer til det meste er godt å ha i vintre som dette.

Et strøk av gull på øyelokket passet godt både med ørepynten og dagen forøvrig.

Fasadene fikk også pynte seg med litt gullglimmer her og der . Vi bor i en gård i Seildukskvartalene på Grünerløkka. Her er alle fasadene fredet. Resultatet er aldeles vakkert. Hver gård har sin personlighet, med alt fra litt til mye utsmykning.

Litt som oss mennesker egentlig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *