Motemøter vs kulturell appropriering


mote, moteoverførti, personligstil, stil / torsdag, juni 13th, 2019

Det finnes et bilde av meg, langt inne i et fotoalbum et sted. Det er litt utydelig, (kanskje var linsen litt fet?), men det gjør ikke annet enn å gjøre bildet ekstra romantisk. Fotoet er fra tidlig 80-tall. Jeg har på meg hjemmesydd jumsuit (det het noe annet den gang), og en lang fiskebens-flette nedover ryggen. Mamma kalte det rotflette, og hadde stått for både den og drakten. Hun var god å ha på det viset.

Om noen den gang hadde fortalt meg at dette var å trå farlig nære kulturell appropriering tror jeg både min mor og jeg hadde stått der som store spørsmålstegn og lett etter mening. Vi hadde aldri hørt om slikt. Men flettene hadde vi sett begge to. Det var mote den gang, og jeg følte meg bare fin.

Mote, en skiftende smaksretning

Om vi går til Store Norske leksikon for å finne definisjonen bak mote, finner vi følgende definisjon:

«Mote er skiftende smaksretninger innen kunst, arkitektur, klesdrakt, levemåte og så videre. En mote oppstår når en gruppe mennesker lar seg lede til å følge bestemte forbilder. Ved dette tilfredsstilles kravet til sosial tilpassing, og man slipper å ta egne standpunkter. Fordi moten vanligvis er mangfoldig, forandres og stadig utvikles, kan det likevel være mulig å få tatt hensyn til sin egen smak, samt å utvikle individualitet innen motens ramme. Med ordet mote menes nå som regel klesmote.» (Melilot, Mari & Kjellberg, Anne. (2018). mote, Store Norske Leksikon)

I følge definisjonen var det m.a.o helt naturlig at jeg følte meg både fin, og i tråd med tidens trend. Datidens viktigste fletteforbilde var Bo Derek som, i en nå legendarisk filmscene fra filmen «10» (1979), stiger opp av vannet, ikledd nude badedrakt og massevis av små rotfletter.

Hun skapte umiddelbart en trend som varte i lang tid etterpå. Den nådde tilslutt lille Grimstad, en 10-årig jente og en mamma med flittige fingre.

Kulturell appropriering og fletter til besvær

Om vi så tar noen raske steg frem og lander i juni, 2019 ser dette bildet ut å ha endret seg betraktelig. Jeg liker dårlig å skulle nevne Kim Kardashian i noe sammenheng, den dama har mildest talt nok oppmerksomhet fra før, men hun tjener så godt som eksempel i denne sammenheng, at det får gå. Den 19 juni viste hun seg med fletter som var til forveksling like Bo Dereks, men denne gangen ble reaksjonene helt annerledes. (les hele saken Her ).

I følge mange kan man altså ikke lenger kalle disse flettene rotfletter eller fiskebensfletter, man må kalle dem afrikanske fulani fletter, og om du viser deg offentlig med dem, må du være forberedt på måtte forsvare at du bedriver kulturell appropriasjon.

«Kulturell appropriering er urettmessig tilegnelse og misbruk av andres kulturelle produksjon, så som symboler, klesdrakt, musikk og ritualer. Begrepet brukes der det er et asymmetrisk maktforhold, særlig i forholdet mellom majoritet og minoriteter, og viser vanligvis til en tidligere kolonial relasjon.» (Eriksen, T. (2018). Kulturell appropriering, Store Norske Leksikon)

Passer Kardashian til denne definisjonen? Det er saktens en A-symmetri i forholdet antall følgere uten reell påvirkningskraft, vs. Kardashians angivelige innflytelse på dem, og derav påfølgende evne til å kapitalisere på denne innflytelsen. I dette forhold bør hun være seg svært bevisst hvilke signaler hun sender. Men hvilket signal er så dét m.t.p. flettene? Om Kardashian ikke kan vise seg med slike, hvorfor kan i så fall du og jeg? Og om du konkluderer med at du ikke lenger kan vise deg med slike fletter, hvorhen er vi i så fall på vei ?

Krenkelser eller kulturer i flyt?

I en verden full av YouTube, Instagram, og reality-stjerner i fri dressur, kan det føles vanskelig å følge med på hvem som har – eller bedre, burde ha – definisjonsmakten. Det var  enklere før. MTV hadde sine pop-stjerner, Paris Milano og London sine moteskapere og kinosalene de store filmstjernene. Spotlighten var på dem, og det de skapte. Dermed var de også toneangivende for det vi lyttet til, så på og ikke minst kledde oss i. Når Yves St. Laurent, så tidlig som i 1979, sendte ut mannekenger ikledd kaftaner og turbaner, var det kun lyden av en begeistret motepresse som hørtes. Jeg tror ikke det er ikke å ta i for hardt når jeg påstår at det kan skyldes tre ting:

  1. St. Laurents åpenbare respekt og begeistring for opphavet til sin inspirasjon
  2. Motepressens vilje og evne til å formidle denne like respektfullt.
  3. Total mangel på sosiale medier hvor enhver kunne uttale seg om visningen hans

Til sammenligning måtte GUCCI tidligere i sommer gå ut å offentlig beklage sin bruk av turban i sin 2018 visning. (se saken her)

I dag kan enhver uttale seg om hva som helst. I tillegg kan alle (i teorien) skape seg sin stjerne, uavhengig av utdanning, skolering eller øvrig mål på kulturell forståelse. Og deri ligger problemet. Noen ville kanskje kalle det en demokratisering av definisjonsmakten, mens jeg selv synes å se skyggen av det motsatte. Når alle gis rett til å mene noe om alt, og dermed går opp trangere og trangere rammer for andre, ofte basert på følelser og ikke kunnskap, smuldrer til slutt vår frihet opp, og vi blir sittende igjen med det motsatte av demokrati. For om rammene for kulturell utveksling ikke lenger tåler nettopp utveksling, om moten ikke  lenger kan  «(være) mangfoldig, forandres og stadig utvikles» (Melilot, Mari & Kjellberg, Anne. (2018). mote, Store Norske Leksikon), er vi kommet inn i et så trangt spor at vi bør protestere. Moteskaperen i meg mener definitivt at vi må være vårt ansvar bevisst og ikke bruke vår arena  til å skape produkter eller kolleksjoner som kan oppleves «som utidige, sårende og dehumaniserende» (Eriksen, T. (2018). Kulturell appropriering, Store Norske Leksikon) men at vi like fullt må ha frihet til å hente inspirasjon til stadig nye utrykk, slik moten alltid har gjort det.

Respektfullt motemøte eller kulturell appropriasjon?

 

Kilder:

Hylland Eriksen, Thomas. (2018, 22. mars). kulturell appropriering. I Store norske leksikon. Hentet 13. juni 2019 fra https://snl.no/kulturell_appropriering

Melilot, Mari & Kjellberg, Anne. (2018, 31. juli). mote. I Store norske leksikon. Hentet 13. juni 2019 fra https://snl.no/mote

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: