Vårens store mote-øyeblikk


Kolleksjoner, mote, runway, sommer, stil, vår / lørdag, februar 23rd, 2019

Moten er et bilde av tidsånden og en utrykksform som, i sin natur, søker det nyeste og ønsket om redefinering. En kvinne sent i førti-årene må dermed regne med å ikke være enig i alt, og risikere følelsen av at hun er blitt både avleggs og gammeldags. Heldigvis har moten flere  ansikter enn noen gang, så tar man bryet med å følge med, finner man raskt noe som får pulsen til å stige. Alder bør ikke være noen målestokk for verken stil eller smak, selv i disse dager, hvor Millennialls ser ut til å være retningsstyrende for det aller meste. Og det er heldigvis mange som er enige i.

Nå som vi står på terskelen til en ny vårsesong, har jeg lyst til å dele noen av øyeblikkene jeg stoppet opp ved denne gang. Det kolleksjonene jeg har plukket ut her har til felles, er at de hyller kvinnen, anvendelighet, det kreative og vakre, alt på én gang. Drøm deg bort i  håndverket til disse mesterne, og la deg inspirere til å lage dine helt egne moteøyeblikk i sesongene som ligger foran oss.

Valentino

For meg var dette den absolutt vakreste kolleksjonen for våren 2019. Pierpaolo Piccioli var tidligere en del av duoen bak Valentinos kolleksjoner, men styrer nå skuten selv. Og det gjør han mesterlig. Kolleksjonen hans vil mye, og dekker alt fra helsorte utrykk, via svepende silhuetter helt ut til fargebomber der art-noveau mønster preger designet. Kolleksjonen føles allikevel helhetlig, der de sammenbindende elementene er fokus på silhuett, konstruksjon og et skarpt øye for det oppsiktsvekkende vakre, som allikevel kan bæres i det virkelige liv.

alle foto lånt fra Vogue

Dries Van Noten

En av de designere som etter min mening, har mest poesi i sin DNA, er Dries Van Noten. Der andre designere ser ut til å svaie i vinden, avhengig av tidsånden, holder Van Noten på med sitt. Dvs. finjustert motepoesi, hvor intuisjon, komposisjon og øye for det vakre åpenbart er ledende. Denne kolleksjonen viser det bedre enn på lenge. Her er stramme, konstruerte elementer, mikset med skjøre blomstermønstre, myke draperinger og tøffe striper. Det hele lener seg elegant på gatemoten uten å gå på bekostning av merkets egenart. Motemagi på sitt aller beste.

alle foto lånt fra Vogue

ETRO

For de av dere som har fulgt meg en stund, så er det vel ingen overraskelse at jeg elsker farger og print. At jeg har falt for ETRO generelt og denne kolleksjonen spesielt, burde derfor ikke overraske noen. Merket er spesielt kjent for sine paisley mønstringer, men har utvidet dette betraktelig de siste årene. Kolleksjonen flommer over av de nydeligste print, og intrikate strikkede mønstringer. Håndtverk og detaljer står i førersetet og resultatet føles dermed både tidløst og nåtidig.

alle foto lånt fra Vogue

Dolce et Gabanna

Det er ikke ti å komme fra at den kanskje aller mest innflytelsesrike designeren for øyeblikket, Alessandro Michele, hos Gucci, har satt en standard som veldig mange aldre motehus ikke kommer utenom. Dolce et Gabanna er intet unntak. Overdådighet er fellesnevneren som trekker dem mot hverandre, men der Michele hyller alt som er stygg-fint, retro og rart, bøyer den italienske duoen mye mer mot det burleske og frodige. Litt for ofte tar de steget over i kitch, men jeg ble så sjarmert av deres flerfoldige, frodig sammensatte catwalk med modeller i alle aldre, størrelser (og antagelige legning) at de måtte inn på denne listen allikevel.

alle foto lånt fra Vogue

Avslutningsvis må jeg si at det forundrer meg at flere fremtredende designere, deriblant Maria Grazia Chiuri, hos Dior, for øyeblikket lager kolleksjoner, som i sitt fundament er så lette å kopiere, at man må anta et de beste lavpriskjedene vil lage kopier, som for et utrenet øye, holder samme standard. I en tid hvor de store merkene spiser stadig større markedsandeler ville jeg tro at det å gå motsatt vei som dem – altså dyrke håndtverket, konstruksjon og passform – og ikke minst DNA til merkevaren  – ville være det eneste riktige. Jeg har vanskelig for å se hvordan et stort motehus kan tåle konkurransen fra de stadig dyktigere kopistene der ute, om de ikke gjør nettopp det. Litt stolthet ville vel ikke være for mye forlangt heller? Motehus som ble grunnlagt for flere decennier siden burde ønske å styres av mere enn kapitalistene alene – altså ikke legge alt inn på vesker, belter og parfyme – men i stedet holde fanen for kunståndtverket, som mote tross alt er, høyt?

Tiden vil vise i hvilken retning utvikling tar, ikke ulikt nettopp moten selv.

Ha en inspirerende motevår, alle sammen!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *